DAMMER I NORGE

De eldste dammene i Norge ble bygget for å skaffe vann til bl.a isproduksjon, husholdning, sagbruk, mølledrift, jernverk, gruvedrift og tømmerfløtning. Disse dammene ble som regel bygd av tre (tømmerkistedammer) eller hogde steinblokker (murdammer). De siste 100 årene har imidlertid kraftproduksjon vært hovedformålet for bygging av norske dammer - vannkraft står i dag for over 99 % av kraftproduksjonen i Norge.

Frem til 1920-tallet var mur- og gravitasjonsdammer dominerende damtyper. På 1920- og 30-tallet ble platedammen introdusert. Platedammen optimaliserte bruken av betong men forutsatte et stort manntall til forskalingsarbeid, armering etc. I 1931 stod den første armerte hvelvdammen ferdig. Frem til midten av 1950-tallet ble det hovedsakelig bygget betongdammer. Etter hvert begynte man å bygge fyllingsdammer da disse ble billigere å bygge enn betongdammer. 85% av alle store dammer bygget etter 1970 har vært fyllingsdammer (steinfyllingsdammer), der majoriteten av steinfyllingsdammene har sentral tetningskjerne av morene. Asfaltbetong har imidlertid blitt benyttet som tetningskjerne i en del av de store dammene bygget i den senere tid.

Den store utbyggingsperioden i Norge fant sted mellom 1955 og 1985; i perioden 1959 - 1979 ble det ferdigstilt ca. 10 store dammer hvert år.